Bruken av strømkabler går tilbake over et århundre. I 1879 skapte den amerikanske oppfinneren TA Edison en kabel ved å pakke kobberstenger i jute, omslutte dem i jernrør og fylle rommet med en asfaltblanding. Han installerte denne kabelen i New York, banebrytende underjordisk kraftoverføring. Året etter utviklet den britiske oppfinneren Callender en strømkabel isolert med asfaltimpregnert papir. I 1889 installerte SZ Ferranti, også fra Storbritannia, en 10 kV oljeimpregnert papirisolert kabel mellom London og Deptford. I 1908 var det etablert et 20 kV kabelnett i Storbritannia.
Anvendelsen av strømkabler ble stadig mer utbredt. I 1911 installerte Tyskland en 60 kV høyspentkabel, og markerte begynnelsen på utviklingen av høyspentkabelteknologi. I 1913 utviklet den tyske oppfinneren M. Hochstadter en kabel med individuelt skjermede faser; denne innovasjonen forbedret den elektriske feltfordelingen i kabelen og eliminerte tangentiell stress på isolasjonsoverflaten, og tjente som en viktig milepæl i utviklingen av kraftkabler. I 1952 installerte Sverige en 380 kV ekstra høyspenningskabel (EHV) ved et kraftverk i nord, og markerte den praktiske anvendelsen av EHV-kabelteknologi. På 1980-tallet var det utviklet ultrahøyspente (UHV) strømkabler vurdert til 1100 kV og 1200 kV.